ME / kronisk utmattelsessyndrom info

Hva er kronisk utmattelsessyndrom?

23271724

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand med unormal følelse av energisvikt og utmattelse av over 6 måneders varighet og som hemmer dagliglivets funksjoner. Betegnelsen syndrom henspeiler på at tilstanden er sammensatt av en rekke ulike symptomer og tegn. Syndromet er ikke ensartet, og det finnes ingen enkeltstående sykdomsmekanisme. Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens beskrivelse og legens utelukkelse av annen sykdom. Ingen funn ved legeundersøkelse, laboratorieprøver eller bildediagnostikk kan bekrefte diagnosen.

Forskningen på årsaker er vanskelig fordi det mangler karakteristiske fysiske funn (en biologisk markør), tilstanden er vanskelig avgrensbar og rommer åpenbart ulike tilstander (den er heterogen), og det er vansker med å skille årsak fra effekt.

Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har en alvorlig sykdom og trenger å bli møtt på en god måte i helsetjenesten.

En omstridt sykdom

Kronisk utmattelsessyndrom har lenge vært en omstridt sykdom, men i 2007 er sykdommen blitt en rimelig akseptert medisinsk tilstand. Det er imidlertid fortsatt uenighet om en del forhold mellom medisinske fagmiljøer og pasientorganisasjoner. Ikke minst er navnevalget omstridt - blant annet fordi flere av betegelsene antyder hva man tror er den underliggende årsaken, noe som det mangler enighet om.

Det finnes en lang rekke forskjellige betegnelser: Myalgisk encefalomyelitt, myalgisk encefalopati (ME), postviralt tretthetssyndrom, kronisk tretthetssyndrom , idiopatisk tretthetssyndrom, nevrasteni, kronisk utmattelsessyndrom, postviralt utmattelsessyndrom. Chronic fatigue syndrome (CFS) er den anbefalte betegnelsen i internasjonal medisinsk faglitteratur.

Forekomst

Kronisk utmattelse/tretthet som isolert symptom eller diagnose, utgjør 1-3% av alle henvendelser i allmennpraksis. Livstidsforekomsten av betydelig utmattelse/tretthet (minst 2 ukers varighet) var i en studie 24%, dvs. i løpet av livet vil 1 av 4 personer oppleve dette. I en norsk befolkningsstudie rapporterte 11% kronisk tretthet.

Forekomsten av kronisk utmattelsessyndrom i befolkningen på et bestemt tidspunkt (prevalens) spriker som følge av ulike definisjoner, men etter justering for andre sykdommer synes den å være ca. 0,2-0,5%. Tilstanden forekommer hyppigere blant kvinner (75%), og forekomsten er klart lavere blant barn og ungdommer. Gjennomsnittsalderen for sykdomsdebut er mellom 29 og 35 år.

Befolkningsstudier har ikke vist forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske eller etniske grupper. Men det finnes kilder som angir at forekomsten er høyere i minoritetsgrupper og blant personer med lavere utdanning og yrkesmessig status.

Hva forårsaker kronisk utmattelsessyndrom?

Vi kjenner ikke den egentlige årsaken, men tilstanden oppfattes som å ha mange årsaker - den er multifaktoriell. Det skilles gjerne mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Les mer om årsaker til kronisk utmattelsessyndrom.

Hvordan diagnostiseres kronisk utmattelsessyndrom?

Sykehistorien er sentral. Noen kan fortelle at tilstanden startet etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over lengre tid. Typisk foreligger utmattelse/tretthet av betydelig alvorlighetsgrad som har vart i over 6 måneder. Utmattelse/tretthet skal være hovedsymptom. Trettheten skal ikke ha annen medisinsk forklaring, og trettheten skal være tilstrekkelig til å gi vesentlig funksjonssvikt.

En grundig legeundersøkelse må gjøres for å utelukke andre sykdommer, men foreligger kronisk utmattelsessyndrom er undersøkelsen normal. Legen finner heller ikke et sykdomsbilde som kvalifiserer til psykiatrisk diagnose.

Les mer om diagnostikk av kronisk utmattelsessyndrom.

Laboratorie-prøver

Prøver er viktige for å utelukke at det ligger en alvorlig sykdom til grunn for utmattelsesfølelsen. Undersøkelser foretas av blodprosent, hvite blodceller, senkning, blodsukker, nyre- og leverprøver, stoffskifteprøver, prøver på sykdom i bindevev, analyse av urin. Hvis legen har mistanke om sviktende binyrer, undersøkes det også på stresshormon (kortisol), faktorer som tyder på revmatisk sykdom eller sykdom i immunsystemet. Det tas også undersøkelse på antistoffer mot sykdommen (borreliose og HIV).

Dersom det foreligger kronisk utmattelsessyndrom, er alle disse prøvene normale.

Hvordan behandles kronisk utmattelsessyndrom?

Kvaliteten på lege-pasient forholdet er meget viktig. Mange pasienter opplever møtet med leger og helsetjenesten som negativt. Uenighet mellom pasienten og legen om sykdommen er et dårlig utgangspunkt for diagnostikk og behandling. Utredning og behandling bør gjennomføres i åpen dialog mellom lege og pasient.

Målet med behandlingen er å bidra til bedring av symptomer samt å gjøre deg frisk. Ingen sykdommer, heller ikke kronisk utmattelsessyndrom, er slik at vi kan hvile oss friske. Utsiktene til å bli frisk er dårlige hvis vi skal vente på at sykdommen går over. Vi må, i den grad vi klarer det, forsøke å presse oss litt slik at vi over tid i økende grad kommer tilbake til livet. Dette gjelder også kronisk utmattelsessyndrom. I noen få tilfeller er imidlertid sykdommen så invalidiserende, at sengeleie er eneste behandling. Målet må da være å gjøre sengeleieperioden kortest mulig.

Egenbehandling er viktig. Det er gunstig å trene samt å forsøke og involvere seg i varierte aktiviteter i så stor grad som mulig. Kroppens reaksjon på belastningen bør være rettesnor for hvor mye du bør presse deg. Enkelte kan få problemer med å gjennomføre et treningsopplegg.

En lang rekke medikamenter har vært forsøkt ved tilstanden, men ingen medikamenter har sikker effekt. I noen tilfeller kan antidepressiva være til nytte, men det er først og fremst dersom det samtidig foreligger depresjon.

Sammen med gradvis økende fysisk trening er kognitiv psykologisk behandling den eneste behandlingsformen som i vitenskapelige studier har vist seg effektiv. Dette er en spesiell behandlingsform som ikke beherskes av alle psykologer, men et økende antall fagfolk kan tilby denne behandlingsformen.

Les mer om behandling av kronisk utmattelsessyndrom.

Hvordan er prognosen?

Det mangler gode studier som har fulgt pasienter med moderate plager over lengre tid, men jevnt over synes prognosen god. Prognosen påvirkes av tilstedeværelse av psykiatrisk forstyrrelse og negative oppfatninger om årsak og behandling. Kognitiv terapi gir bedre effekt enn andre behandlinger, og det er avgjørende at du selv tror at det er mulig å bli frisk. Med tiden går tilstanden over hos de fleste, men det kan ta flere år. Tilstanden er ikke forbundet med økt dødelighet.

Blant pasienter med uttalte plager har man funnet følgende prognoser:

  • Barn: 50-94% blir klart bedre
  • Voksne: 20-50% blir noe bedre, men bare 6% gjenvant sitt opprinnelige funksjonsnivå
  • Full helbredelse er sjelden uten aktiv behandling

Gjennomsnittlig varighet i de mest uttalte tilfellene ligger mellom 3 og 9 år.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Christina Slette Johnsen

Christina Slette Johnsen

22, Andøy

Hei på deg! Blogger om livet mitt og alt i mellom som interesserer meg. Følg meg gjerne! :) BTW:(ja,jeg var med i Top Model 08. Ja,det er jeg som har tegnet tegningene) *Knis* Life is short ~ break the rules ~ forgive quickly ~ kiss slowly ~ love truly ~ laugh uncontrollably ~ The time is NOW. Have fun go mad!

www.lovelyliller.com on Facebook
Related Posts with Thumbnails Bloggurat

Kategorier

Arkiv

hits