Lovely Liller

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand som fører til betydelig nedsatt funksjon og livskvalitet.

Tilstanden kan ramme både voksne og barn, men har en overhyppighet hos kvinner, og rammer oftest personer som er yrkesaktiv og mellom 30-40 år.

Myalgisk encephalopati (ME) og kronisk utmattelsessyndrom brukes synonym.

Det er ingen laboratorieprøve eller radiologisk undersøkelse som kan påvise eller avkrefte at en person har ME. Diagnosen stilles basert på et sett av symptomer og kriterier.

Det er trolig flere tilstander både av psykisk og kroppslig art som bidrar til utvikling av symptomer. Forskjellige personer har forskjellige grader av symptomer.

Symptomer

• Kognitiv svikt: ofte sterk nedsatt evne til å løse logiske oppgaver, som å forholde seg til flere oppgaver samtidig, lese en bok, jobbe. Hukommelsestap
• Smertefulle sansestimuli: Personen kan få smerter i ører, hodepine, og svimmelhet av å sitte i en forsamling med mye støy. Mange bruker høreapparater inne.

 Normal belysning oppleves smertefull, mange bruker solbriller inne.

• Synsforstyrrelse, tåkesyn og periodisk bortfall av synet.
• Alle grader av fysisk utmattelse, fra økt hvilebehov etter trening til at personen er sengeliggende i uker og måneder. Hos mange begynner symptomene gradvis ved at man føler seg svært sliten etter trening. Dette kan bli verre hvis man stresser.
• Mange har vandrende smerter i muskulatur og ledd, uten påvisbar fysisk skade.
• Desorientering: Lett stress kan føre til desorientering: man får problemer i togstasjoner og bussholdeplasser med å finne til riktig plattform og lignende. Problemet blir forsterket når det er mye støy og lys på slike steder.

Utredning

?       Alle som opplever slike symptomer skal undersøkes av lege med interesse og kunnskap om emne. Legebesøket er for mange en skuffelse da legen ikke kan nok om tilstanden eller ikke tror på den. Undersøkelsen skal være fullstendig, og inkludere blodprøver, klinisk undersøkelse inkludert nevrologisk undersøkelse

?       Henvisning til øyelege, nevrolog, MR, og andre undersøkelser etter behov. Hensikten med henvisningen er primært å utelukke annen sykdom. Resultatet av MR-undersøkelsen, nevrologisk undersøkelse og øyelegeundersøkelsen er som regel normal.

?       Blodprøver: Hvilken prøver som skal tas bør individualiseres.

?       Hos oss tas det følgende prøver rutinemessig: hemoglobin, MCV, jern, ferritin, hvite celler, røde celler, trc, kortison morgen og aften, stoffskifteprøve, crp, leverenzymer, kreatenin, blodsukker, vitamin B12 og urinstix.

?       Kartleggingssamtale som inkluderer forhold på arbeidsplassen, og privatliv.

?       Kartleggingssamtale med tanke på depresjon, angst, traumer og tidligere historie på utbrenthet.

?       Henvisning til psykolog og fysioterapeut etter behov.

?       Fylle inn scoreskjema

?       Utredningen tar ca 3-4 timer

?       Henvisning til MR av hode og evt. EEG dersom symptomer tilsier dette.

Normalt vil alle prøver være normale. Ved å påvise at det er ingenting organisk galt med kroppen vil personen kunne konsentrere seg lettere om sine symptomer. Mange er redd for kreft eller andre tilstander som kan føre til døden.

Personlighet

?       Personer som rammes av utmattelse har ulik bakgrunn og personlighetstrekk, men noen felles trekk kan man se (mange av disse trekkene er svært vanlig hos de fleste av oss):

?       - Ønske om å være flink

?       - Store krav til seg selv, manglende tilfredshet med egne prestasjoner.

?       - Ca 90 % er kvinner

?       vanskelighet med å si nei til nye oppgaver

Utløsende årsaker

• Symptomene kan komme gradvis eller akutt.
• Både infeksjonssykdommer som mononukleose, og vaksiner er blitt foreslått som utløsende årsaker.
• Langvarig stress, lange arbeidsdager, korte frister og mange oppgaver.
• Emosjonelle problemer
• Ulykker, skader og vold
• Vaksiner?
• Yrkesrelatert? Sykdommen rammer stort sett personer med høyere utdanning i 30 årene, eller skoleflink ungdom.

Tidlige tegn hos de som kan utvikle utmattelse

• Personen virker ikke uthvilt, selv etter ferier.
• Tendens til å glemme enkelte oppgaver.
• Nyoppstått hodepine, svimmelhet, tåkesyn
• Mindre tålmodighet, labil.
• Kroppslig utmattelse og behov for mye hvile etter normal fysisk anstrengelse

Differensialdiagnoser, lignende tilstander

Depresjon

Posttraumatisk stressyndrom

Fibromyalgi

Behandling

?       Det er ingen medikamentell behandling som har vært vellykket hos mange. Medisiner mot depresjon har vært forsøkt med varierende og til dels negativ resultat.

?       Kognitiv terapi hos psykolog (å lære å leve med sin nye situasjon) har gitt best resultat.

?       Fysikalsk behandling kan redusere fysiske plager.

?       Akupunktur gir bedring av symptomene, men effekten kan være kortvarig

Egne tiltak:

Redusere sansestimuli: lyd, lys, data, TV. Mange får totalforbud mot TV, radio, PC og lesing til symptomene har gitt seg, vanligvis i noen uker.

Hukommelsestapet er ofte utrykk for at hjernen får for mye informasjon, og filtrerer vekk informasjonen som den oppfatter som uvesentlig. Man må prøve å forholde seg til en oppgave av gangen

Unngå situasjoner som gir symptomer. Dette kan føre til sosial isolasjon i måneder, men kan være prisen en betaler for å unngå symptomer. Være optimistisk.

Tilrettelegging privat og på jobb er den viktigste del av behandlingen. Den som blir utmattet har oftest tatt på seg mange oppgaver både hjemme og på jobb. Det er stor forandring for vedkommende og omgivelsene at rollene byttes. Mange får råd om å redusere fysisk aktivitet.

Sykemelding: mange blir 100 % sykemeldt i et år.

Familiens rolle

?       Familien skal forsøke å avlaste personen mest mulig fra vanlige oppgaver som husvask, innkjøp, henting av barn og lignende. Hushjelp i en overgangsfase kan bli nødvendig. Vedkommende skal kunne spare på sin energi

?       Ingen nye prosjekter bør planlegges

?       Venner og bekjente skal informeres om tilstanden. Deltagelse i sosiale sammenkomster fører til store ubehag for personen. Hun bør derfor kunne si nei til, eller forlate sosiale sammenkomster når hun føler for det.

Prognose

Prognosen er avhengig av symptomenes varighet, alvorlighet og hvor mange symptomer vedkommende har.

Jo lenger sykdom, og jo alvorligere symptomer, jo verre er prognosen. Per i dag er det ingen god verktøy for å forutsi prognosen.

Faktorer som virker negativ på prognose

• Sengeleie pga utmattelse er alvorlig, særlig over uker.
• Tidligere episoder med utmattelse
• Utmattelse fra barndommen
• Hvis tilstanden har vart i over 1 år
• Flere symptomer
• Når utløsende faktorer på jobb og hjemme vedvarer

Tidsperspektiv

Både den som er syk, familien og arbeidsgiver skal være forbredt på at det tar svært lang tid før utmattelsessymptomer forsvinner.

Fremgangen er ofte tregere enn for andre tilstander. Utmattelse er en av få tilstander som fører til et års sykemelding, og av og til er et år med sykemelding ikke nok. Mange bruker sine sparte feriedager, eller jobber deltid etter første året. Selv etter at sykemeldingsperioden er over, vil ha betydelig redusert arbeidskapasitet, kognitiv svikt, og fare for tilbakefall. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver og tett oppfølging er vesentlig for å forhindre tilbakefall.

Definisjon

To hovedkriterier:

1) Utmattelse mer enn 50% av før en ble syk

2) Tilstanden skal ha vart mer enn 6 måneder.

Diagnose

?       Eksklusjonsdiagnose: Blodprøver, radiologiske undersøkelser, MR, og nerveledningshastighet er normale.

?       Nevrologisk og øyelegeundersøkelser er normale.

?       Det er ingen test som kan bevise at en person har ME

?       Mange psykologer og leger tviler på diagnosen.

Diagn. Forts.

Diagnosen bygger på ett sett av symptomer, som kan ha ulike utløsende årsaker.

Det å få diagnosen ME har mye verre prognose enn utbrenthet.

Symptomer

Kognitiv svikt: ofte sterk nedsatt evne til å løse logiske oppgaver, som å forholde seg til flere oppgaver samtidig, lese en bok, jobbe. Hukommelsestap

Smertefulle sansestimuli: smerter i ører, hodepine, og svimmelhet av å sitte i en forsamling med mye støy. Bruk av ørepropper inne

 Normal belysning oppleves smertefull, bruk av solbriller inne.

Sympt. Forts.

Synsforstyrrelse, tåkesyn og periodisk bortfall av synet.

Alle grader av fysisk utmattelse, fra økt hvilebehov etter trening til at personen er sengeliggende i uker og måneder.

Vandrende smerter i muskulatur og ledd

Desorientering

Frustrerende situasjon når man ikke blir trodd

Utredning

?       Klinisk undersøkelse inkludert nevrologisk undersøkelse hos lege

?       Henvisning til øyelege, nevrolog, MR, og andre undersøkelser etter behov

?       Blodprøver

?       Kartleggingssamtale som inkluderer forhold på arbeidsplassen, privatliv, tidligere historie på utbrenthet.

?       Henvisning til psykolog og fysioterapeut etter behov

?       Fylle inn scoreskjema

?       Utredningen tar ca 3-4 timer

Scoreskjema

?       Relativ presis redskap for å finne ut graden av utmattelse.

?       Forholder seg ikke til grunntilstanden.

?       Tar for seg:

?       - fysisk utholdenhet i forhold til før.

?       -Mental utholdenhet i forhold til før

?       -Infeksjonstendens

?       -Nevrologiske symptomer: prikking i hud, synsforstyrrelser osv.

Scoreskjema forts.

Søvnvansker

Graden av utmattelse (fatigue)

Smerter

Scoreskjema skiller bra mellom utmattelse og andre tilstander

Personlighet

?       Personer som rammes av utmattelse har ulik bakgrunn og personlighetstrekk, men noen felles trekk kan man se (mange av disse trekkene er svært vanlig hos de fleste av oss):

?       - Ønske om å være flink

?       - Store krav til seg selv, manglende tilfredshet med egne prestasjoner.

?       - Ca 90% er kvinner

?       -Vanskelighet med å si nei til nye oppgaver

Utløsende årsaker

Symptomene kan komme gradvis eller akutt.

Noen kan ha en infeksjonssykdom som mononukleose i forkant ( de færreste).

Langvarig stress, lange dager og mange oppgaver.

Emosjonelle problemer

Ulykker, skader og vold

Vaksiner???

Utløsende årsaker forts.

Yrkesrelatert? Sykdommen rammer stort sett personer med høyere utdanning i 30 årene, eller skoleflink ungdom.

Tidlige tegn hos de som kan utvikle utmattelse

Personen virker ikke uthvilt, selv etter ferier.

Tendens til å glemme enkelte oppgaver

Læringsprossesen går sakte

Nyoppstått hodepine, svimmelhet, tåkesyn

Mindre tålmodighet, labil.

Kroppslig utmattelse og behov for mye hvile etter normal fysisk anstrengelse

Differensialdiagnoser, lignende tilstander

Depresjon

Posttraumatisk stressyndrom

Fibromyalgi

Differensialdiagnoser

Behandling

?       Det er ingen medikamentell behandling som har vært vellykket hos mange. Medisiner mot depresjon har vært forsøkt med varierende og til dels negativ resultat.

?       Kognitiv terapi hos psykolog- det å lære å leve med sin nye situasjon har gitt best resultat.

?       Fysikalsk behandling kan øke kroppsbevistheten og redusere fysiske plager.

?       Akupunktur gir bedring av symptomene, men effekten kan være kortvarig

Redusere sansestimuli: lyd, lys, data, TV. Mange får totalforbud mot TV, radio, PC og lesing til symptomene har gitt seg, vanligvis i noen uker.

Hukommelsestapet er ofte utrykk for at hjernen får for mye informasjon, og filtrerer vekk informasjonen som den oppfatter som uvesentlig.

Forholde seg til en oppgave av gangen

Behandling forts.

Unngå situasjoner som gir symptomer. Mange blir isolert i måneder for å unngå symptomer.

Trygge vedkommende på at det ikke er noe organisk galt, at blodprøver og evt. MR av hode er normalt.

Være optimistisk

?       Tilrettelegging privat og på jobb er den viktigste del av behandlingen. Den som blir utmattet har oftest tatt på seg mange oppgaver både hjemme og på jobb. Det er stor forandring for vedkommende og omgivelsene at rollene byttes

?       Avlastning hjemme

?       Reduksjon av antall arbeidsoppgaver på jobb

?       Mange får råd om å redusere fysisk aktivitet

?       Sykemelding: mange blir 100% sykemeldt i et år.

Familiens rolle

?       Familien skal forsøke å avlaste personen mest mulig fra vanlige oppgaver som husvask, innkjøp, henting av barn og lignende. Hushjelp i en overgangsfase kan bli nødvendig. Vedkommende skal kunne spare på sin energi

?       Ingen nye prosjekter bør planlegges

?       Venner og bekjente skal informeres om tilstanden. Deltagelse i sosiale sammenkomster fører til store ubehag for personen. Hun bør derfor kunne si nei til, eller forlate sosiale sammenkomster når hun føler for det.

Arbeidsgiverens rolle

Oftest er det de flittigste medarbeiderne som blir utmattet. Både arbeidsgiver og kolleger er vant til at denne personen tar på seg mange oppgaver. Det er viktig å innse at denne rolledelingen har bidratt til sykdomsutviklingen.

Arb.givers rolle forts.

Regelmessige samtaler hvor leder aktiv spør etter symptomer

Ingen nye oppgaver, prosjekter eller dataprogrammer

Unngå oppgaver som medfører konflikter

Arb.givers rolle forts.

Hun skal derfor:

Redusere antall oppgaver

Ingen prosjekter, ansvar og tidsfrister

Helst lite kundekontakt.

Muligheten til å avbryte arbeidet eller gå hjem når symptomene melder seg

En avlaster eller vikar

Mindre bruk at digitale medier

Prognose

Prognosen er avhengig av symptomenes varighet, alvorlighet og antall

Jo lenger sykdom, og jo alvorligere symptomer, jo verre for prognosen

Per i dag er det ingen god verktøy for å forutsi prognosen

Faktorer som virker negativ på prognose

Sengeleie pga utmattelse er alvorlig, særlig over uker.

Tidligere episoder med utmattelse

Utmattelse fra barndommen

Hvis tilstanden har vart i over 1 år

Flere symptomer

Når utløsende faktorer på jobb og hjemme vedvarer

Tidsperspektiv

Fremgangen er ofte tregere enn for andre tilstander. Utmattelse er en av få tilstander som fører til et års sykemelding. Et år med sykemelding er ofte ikke nok, og mange bruker sine sparte feriedager, eller jobber deltid etter første året.

De med sykemelding over flere måneder, vil ha betydelig redusert arbeidskapasitet, kognitiv svikt, og fare for tilbakefall.

Tidsperspektiv forts.

Det kan ta et til flere år før man får 100% av sin funksjon tilbake.

Selv om man er tilbake i 100% jobb, er det nødvendig med tilrettelegging og tett oppfølging