Myter om mat

Du åpner munnen. Du nyter smaken. Du svelger. Du angrer. Kanskje angrer du uten grunn. Vi har fått eksperthjelp til å avlive eller bekrefte noen matmyter.


"C-vitamin kurerer forkjølelse"
NEI
- Forskeren Linus Pauling hevdet i 1970 at store doser C-vitamin kunne forebygge forkjølelse og influensa. Undersøkelser som andre forskere har gjort, har ikke kunnet bekrefte dette.
Den beste måten å bygge opp immunforsvaret på, er ved å ha et allsidig kosthold og ved å passe på helsen også på andre måter gjennom frisk luft, mosjon, nok søvn osv.

"Blodfattige trenger biff"
TJA
- Kjøtt inneholder jern av en type som kroppen vår lett aksepterer (hemjern). Hvis du har fått diagnosen jernmangelanemi, vil du imidlertid kanskje ha best nytte av å spise et jerntilskudd i en periode. Legen må måle jernlageret ditt (serumferritin) for å kunne avdekke jernmangel. Snakk med legen din og med apoteket om hvilken type tilskudd som er best for deg.
Mat som er gode jernkilder, er for eksempel rent kjøtt, inkludert blod og innmat, kornvarer og grønne grønnsaker. Jern fra vegetabilske matvarer utnytter kroppen best med hjelp fra C-vitamin.

"Frukt med tynt skall inneholder masse sprøytegifter"
TJA
- Frukt og grønnsaker som blir solgt i norske forretninger, skal være kontrollert med tanke på sprøytemidler. Likevel er det en kjensgjerning at produksjonen av disse varene medfører sprøyting med stoffer vi ikke ønsker å få i oss. Et tykt skall vil beskytte fruktkjøttet mot sprøytemidler fra luften, men skallet forhindrer ikke at giftstoffer trenger inn i jordsmonnet og blir en del av fruktplantens næringskjede.

"Melk er sunt"
TJA
- Største delen av verdens voksne befolkning tåler ikke melk. Evnen til å tåle melkesukker blir redusert etter hvert som vi blir eldre, og mange mener derfor at det ikke er meningen at voksne personer skal drikke melk.
Melk og melkeprodukter gir oss ofte mer fett enn vi strengt tatt trenger, men den positive effekten av melk, er rikelig tilførsel av kalsium. Fete melkeprodukter gir deg også A-vitamin.
Kalsium er nødvendig for å holde skjelettet ved like. Likevel brekker melkedrikkende nordmenn armer og bein mer enn mange som ikke drikker melk. Kan noe av forklaringen ligge i at vi glemmer å spise det D-vitaminet kroppen trenger for å nyttegjøre seg kalsium?
Voksne og velernærte barn bør for øvrig bruke skummet melk som drikkemelk.

"Ferske grønnsaker er sunnere enn frosne"
TJA
- Nyinnhøstede grønnsaker tilberedt på en skånsom måte inneholder flere næringsstoffer enn frosne grønnsaker. Men så snart innhøstingssesongen er forbi, og grønnsakene er både lagret og transportert, så kan de frosne produktene konkurrere med de såkalt ferske om næringsinnhold. Faktisk vil de frosne grønnsakene til tider utkonkurrere de såkalt ferske.

"Appelsinjuice er usunt"
NEI
- Ren, usøtet appelsinjuice er en glimrende kilde til C-vitamin. Bare ett glass appelsinjuice, kan gi deg den C-vitaminmengden du trenger for å vedlikeholde for eksempel støtte- og bindevev i kroppen din. Vi har også mange holdepunkter for at vitamin C beskytter mot utvikling av visse kreftformer.
Men: Appelsinjuice er sterk kost, og slett ingen tørstedrikk. Ett glass appelsinjuice gir deg like mye energi som ett glass melk eller cola.

"Det som var sunt i går er ikke sunt i dag"
TJA
- Vi kan ikke vurdere hva kostholdet betyr for helsen vår uten samtidig å trekke inn andre livsstilsfaktorer.
Når vi som befolkning blir fetere, betyr ikke det at folk tålte fett bedre før. De satt imidlertid ikke så mye rolig som vi gjør. De trengte mer mat, og forbrukte mer energi.
Det blir også feil å si at "alt var bedre før". Gjennomsnittlig levealder øker, kunnskapen om matvarer øker og vår mulighet til å velge bort helseskadelige produkter, øker med kunnskapene.

"Kylling er sunt, selv om den er full av salmonella"
TJA
- Det er ikke sunt å spise kylling med salmonella. Men salmonellasmitte i kylling er ikke et stort problem i Norge. Du bør imidlertid alltid sørge for at kyllingen du spiser er gjennomstekt.
Kylling er å anbefale, rent kyllingkjøtt er magert, og kyllingfettet er av en sunnere type enn fett fra pattedyr.

"Alle næringsstoffene har forsvunnet fra frukt og grønt, så vi bør heller spise vitaminpiller"
NEI
- Selv om det er langt fra produksjonsstedet til kjøkkenet vårt, så betyr ikke dette at alle næringsstoffer går tapt på veien. Frukt og grønt er verdifulle innslag i kostholdet, de gir oss en rekke vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber. Dessuten bidrar disse matvarene til å balansere fete, sukkerholdige og mer næringstette matvarer. Dette skjer ved at du kan spise et større volum av energifattig mat og samtidig bli god og mett uten å få i deg et unødvendig overskudd av energi.

"Økologisk mat er sunnere enn vanlig mat"
TJA
- I teorien er det slik at mat produsert uten bruk av sprøytemidler og kunstige tilsetninger belaster kroppen vår mindre enn matvarer som kommer fra "industrilandbruk".
Det er imidlertid ingen vedtatte sannheter omkring dette. Kanskje skyldes dette at overgangen til økologisk landbruk tar tid, og at jordsmonnet på de økologiske brukene trenger tid for å bygge opp en naturlig og næringsrik sammensetning.

"Norske landbruksvarer er sunnere enn mat fra utlandet"
NEI
- Det er ingenting som tyder på at det er sunnere å spise norskprodusert mat enn mat fra utlandet. Statlig tilsyn med matvarer skal sikre deg at importert mat er trygg og fri for sykdomsfremkallende stoffer. Og den norske lufta er ikke spesielt mye renere enn lufta i for eksempel afrikanske landbruksområder.

"Poteter er sunnere enn pasta og ris"
NEI
- Poteter er en mager, verdifull basismatvare, som gir oss nyttige karbohydrater og som ellers bidrar til å balansere næringstilførselen i middagsmåltidet. Jevnlig inntak av poteter gir et visst tilskudd av C-vitamin, men bortsett fra dette er det lite som gjør poteten spesielt mye "sunnere" enn ris.
Ris er en av verdens viktigste matplanter. Ris gir verdifulle karbohydrater og B-vitaminer.
Pasta og ris er basismat i noen av verdens største befolkningsgrupper, og denne basismaten brukes også av store befolkningsgrupper som har lav forekomst av hjerte- karsykdommer.
Du kan trygt erstatte poteten med pasta eller ris uten å frykte for næringstilførselen din.

"Barn får lettere sukkersyke hvis de spiser for mye søtsaker"
NEI
- Mye søtsaker øker ikke risikoen for diabetes hos barn og ungdom.
Type 2 diabetes (diabetes i godt voksen alder) kan fremskyndes hvis du spiser for mye totalt sett og for mye søtsaker.

"Pølser er usunt"
TJA
- Det går ikke an å si at én enkeltmatvare er usunn. Det måtte i så fall være en matvare som beviselig var stappfull av giftige stoffer eller bakterier.
Pølser inneholder 20 prosent fett. Et kyllinglår med skinn gir deg til sammenlikning 11 prosent fett. Fettet i pølsa er mettet, noe som innebærer at fettet er av den typen som kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Likevel er ikke pølsa i seg selv en helsefare, det er hvor ofte og hvor mye du spiser, som avgjør helseeffekten.

"Kostholdet på 50- og 60-tallet var bedre enn i dag"
TJA
- I oppgangstider spiser vi både fetere og søtere. Det er derfor all grunn til å tro at kostholdet i etterkrigsårene ikke var spesielt mye bedre enn i dag. Muligens spiste flere mennesker regelmessige måltider. Muligens utgjorde basismatvarer som korn og poteter fortsatt en større andel av kostholdet.
Kostholdet i 1940-1945 var sannsynligvis hos mange personer bedre enn i dag, siden tilgangen på fett og sukker var minimal.

"Det er bedre å drikke melk til frokost enn appelsinjuice"
NEI
- Både melk og juice gir næring og energi. Mens melk gir både væske, fett, fettløselige vitaminer og kalsium, får du fra appelsinjuicen væske, C-vitamin og tilskudd av fruktsukker og fiber.
Energimengden er omtrent den samme i disse to matvarene, og ingen av produktene er spesielt egnet til å slokke tørsten.

"Pizza er fetende"
NEI
- Ingen enkeltmatvare er "fetende". Frossen pizza inneholder om lag ni prosent fett. Og fettet er av den minst gunstige sorten. Likevel: Du blir ikke fet av å spise verken pølser eller pizza. Du blir fet av å spise mer mat enn kroppen din trenger, og fete matvarer gir deg mer fett i forhold til metthetsfølelsen, sammenliknet med for eksempel grønnsaker og kornvarer.

"Gelatin kan overføre kugalskap-smitte"
TJA
- Gelatin er stivelse som lages av skinn og bein av dyr, og gelatin fra storfe er inntil nylig blitt brukt i blant annet seige godterier. Etter at vi ble oppmerksomme på faren for kugalskap, er det nå bare tillatt å benytte plantebasert gelatin, eller gelatin laget på svin. Problemet er at dette er vanskelig å kontrollere i for eksempel godteri i løs vekt der det ikke er varedeklarasjon. Dermed er det opp til forbrukerne å velge om de vil kjøpe dette eller ikke.

"Sukker er verre enn fett for den som skal slanke seg"
TJA
- Den totale energimengden avgjør hvorvidt du går opp eller ned i vekt. Ditt eget energiforbruk kan du påvirke ved å mosjonere.

"Smør er fetende"
TJA
- Du blir ikke fet av å spise smør på brødet, men smør kan bidra til at den totale energitilførselen din blir høy. Hvis energitilførselen over tid er større enn forbruket, vil vekten øke og du blir fetere. (Barn skal ha overskudd av energi, siden de på ingen måte skal ha stabil kroppsvekt. Også hvis du bygger ut muskelmassen din, skal energitilførselen være større enn forbruket.)
Alt fett gir like mye energi, men myk margarin og olje gir deg fett som er mer gunstig for helsen.

"Vi skal kose oss litt ekstra noen ganger"
JA!!
- Mat er en viktig del av kulturarven og det sosiale livet vårt. Noen vil hevde at det MÅ være forskjell på hverdag og fest, og at hverdagsmaten skal være mager og weekend-maten fet. Det viktigste må nok likevel være at basismaten er variert og ikke inneholder for mye fett eller sukker. Om du velger å kose deg litt ekstra ved mandagsfrokosten, er opp til deg.

"Pasteurisering er farlig"
NEI
- Pasteurisering er en kortvarig oppvarming av melken. Meieriene gjør dette for å drepe eventuelle skadelige bakterier. Næringsinnholdet i melken blir ikke påvirket av pasteuriseringen.

"Tynne folk får ikke hjerteinfarkt"
FEIL
Arvelige anlegg, stress og kosthold vil avgjøre om du har anlegg for å utvikle hjerte- karsykdommer. Tynne mennesker er ikke spesielt beskyttet mot å utvikle slike sykdommer. Sammenhengen mellom kostfaktorer og utvikling av hjerte- karsykdommer er slik: Fett transporteres i blodet blant annet ved hjelp av kolesterol. Kolesterol har evnen til å "bli hengende igjen i blodårene", og skape problemer for blodsirkulasjonen. Transporten av mettet fett ("harde" fettyper) krever mer kolesterol enn transport av umettet fett. Flerumettet fett (myke fettyper) krever minst kolesterol. Et kosthold som inneholder mye mettet fett vil være en risikofaktor med hensyn til hjerte- karsykdommer. Det er en av grunnene til at ingen voksne personer anbefales å drikke litervis med helmelk eller spise kilovis med smør.
Altså: Utviklingen av hjerte- karsykdommer foregår på innsiden av blodårene dine.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Christina Slette Johnsen

Christina Slette Johnsen

22, Andøy

Hei på deg! Blogger om livet mitt og alt i mellom som interesserer meg. Følg meg gjerne! :) BTW:(ja,jeg var med i Top Model 08. Ja,det er jeg som har tegnet tegningene) *Knis* Life is short ~ break the rules ~ forgive quickly ~ kiss slowly ~ love truly ~ laugh uncontrollably ~ The time is NOW. Have fun go mad!

www.lovelyliller.com on Facebook
Related Posts with Thumbnails Bloggurat

Kategorier

Arkiv

hits